En hilsen - og en utfordring - fra den teite sjefen!

Endelig fant Kristin ut at hun skulle nedknatre noen ord til alle leirdeltakerne - og alle mulige andre. (Som angivelig "sjef" for bloggen er det vel kanskje på sin plass?)
Først må jeg nå få takke alle særdeles hjertelig for den supreste uka i kvinnes minne :D Den var tøøøff! Og dere er alle nydelige småtroll.:)

Og det er jo superdupert at så mange har skrevet i bloggen! Flotte, flotte innlegg!

Vi håper alle dere kommer til å fortsette å skrive inn her - det er kjempegøy å få påminnelser om hvor gøy, magisk og kul den siste uka i juni var.

Men vi har ei utfordring til dere alle:
Til nå har vi fått 10-11 innlegg inn som beskriver leiren dag for dag. Veldig bra, altsåeh! Men vi syns det hadde gjort seg med litt utradisjonelt krydder! Enn å skrive om ett spesielt minne? Eller et dikt? Eller en kortprosatekst? En haiku! Et blankvers! ... Whatever! Om leiren, eller om hva dere vil.

DET hadde vært gøy:D

Og så: Vi to (Ingunn och jag) har utnevnt oss selv til CD-mastere. Vi tenkte nemlig å lage en leirCD med sanger som har betydd noe for leira (iallfall hvis vi får samla nok).
Vi tar imot forslag, skriv det på samme adresse som dere legger inn ting i bloggen! Så blir det nok CD på dere skal dere se.;)

Men nå har jeg skrivekrampe fra skulderen til nesa av å sitte i den kjipe stillinga her. Så da avslutter jeg, med ønske om en flott sommer og masse nye, tøffe innlegg i bloggen!

Kjærleg helsing meg!

mine tanker om skriveleiren:)

Hjelp! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne! Det å skulle oppsumere
skriveleiren i korte trekk er nemlig helt umulig! Den uka vi hadde sammen på
Rønningen, har vært den mest lærerike, opplevelsesrike og givende tida på
lenge!! Og det sier vel det meste, skulle jeg tro... :D

Da jeg satt på bussen inn til Oslo sånn i 10-tida på mandagen, kan jeg ikke
nekte for at jeg var en smule nervøs - visste liksom ikke helt hva som
ventet meg. Hvordan ville forfatterne være? Og hva med ledsagerne? Ville jeg
komme overens med alle deltagerne? Spørsmålene var mange, så sommerfuglene i
magen min fikk virkelig kjørt seg:)

Heldigvis skulle det vise seg at jeg ikke hadde trengt å bekymre meg. På
bussterminalen ble jeg møtt av to herlige jenter som gav meg det inntrykket
at jeg overhodet ikke hadde noe å være redd for. Det stemte. :-)
Utpå kvelden da alle hadde kommet, kom omsider Simon og Mikkel også! Kulere
forfattere finnes nok ikke!

Hele tirsdagen og onsdagen ble brukt til skriving. Simon og Mikkel var
flinke til å gi oss spennende og krevende oppgaver, og flinke til å gi oss
konstruktive tilbakemeldinger på de tekstene vi leste opp. Vi lærte blant
annet å bygge opp en karakter. ( Husker dere Petrus Amadeus? ) :P

Torsdagen tok vi det litt roligere med tanke på skriving. Hele gjengen dro
til botanisk hage. Det var en kjempeopplevelse, hvertfall for min del. Jeg
har aldri før kunnet ta så mye på blomster uten å føle meg dum... eller
åssen jeg nå skal si det.. og det blir straks litt morsommere å være på et
museum når man kan lese informasjonen selv! Man blir ikke så avhengig av en
ledsager da, på en måte.
Da vi kom tilbake etter lunsj, hadde vi noen enkle skriveoppgaver. Jeg tror
de fleste egentlig var ganske slitne. Hehe. Da klokka endelig ble 16-00, ja,
da var hvertfall jeg glad:)

Fredag var den stooore lyrikkdagen! Haha! Først skrev vi et tungedikt,
etterfulgt av et om lykke. Det var vanskelig, men veldig morsomt! :) Så fikk
vi besøk av Geir Gulliksen. Seriøst, jeg digger den måten han leste opp
diktene sine på!

På lørdagen fikk vi besøk av Torstein Bugge Høverstad! Det var flere enn meg
som hadde sett fram til det møtet. Foredraget var spennende, og det ble
masse tid for oss til å stille spørsmål. Etterpå fikk vi autograf. ( måtte
bare få med det... ) :D
Etter besøket, ble gruppa litt delt. Noen var på shopping, andre lagde mat
til avslutningsfesten, og noen av oss var på teknisk museum.
Avslutningsfesten ja, et stort høydepunkt. Den besto av god mat, taler og
en kjempestilig sang:-)
Dessuten hadde alle fått i oppgave å skrive et dikt om en av de andre som
var til stedet. Så som du sikkert skjønner ble det en god del latter,
muligens noen tårer også, i løpet av denne kvelden :-) Den talen som Ida
holdt på vegne av lederne, den var bare helt utrolig bra! Og Ingunn og
Christina, deres var også megabra! Tror aldri jeg har ledd så mye noen gang.
Kreative sjeler dere i festkomiteen, altså! :D Dessuten gledet det mitt
hjerte stort at vi fikk Eli opp på bordet!

Ja, som du skjønner, minnenne er mange etter denne fantastiske uken, og jeg
har så mye jeg gjerne skulle ha sagt. Men jeg har skjønt at det vil ta tid
før jeg får sortert alle inntrykk og oplevelser.. Såh, jeg tror jeg skal
nærme meg en avslutning nå. Men jeg må ( som Mirra sa), bare få lov til å
takke alle som var med på denne fantastiske leiren! Eli, du er bare helt
utrolig, og jeg beundrer engasjementet ditt! Simon og Mikkel; inponert over
all den kunnskapen dere klarte åpresse inn i hodene våre bare i løpet av
noen ganske få dager. Ja, jeg har hvertfall lært masse. :)
Ledsagerne da? Ja, hva kan jeg vel si om dere? Ikke så mye mer enn at dere
var knallkule, alle sammen! Og jeg var kjempefornøyd med "min" ledsager.
Evelyn; du ruler vilt! :D
Dessuten må jeg jo ikke glemme de andre deltagerne! Kjempeherlige folk, alle
sammen. Så glad for at jeg har fått bli kjent med dere! Vi var en fin gjeng,
og det
sosiale var alltid bra! Alle tok vare på alle, og ja...:D

Greit, da sender jeg dette innlegget.. hehe.. Gleder meg til neste leir!

Nok en gang, takk!!

-Isabel-

En ledsager sniker seg med på skrivelasset :-)

Ja så er en uke med skriving, latter og moro dessverre over. Jeg vil
gjerne få takke dere alle sammen for en lærerik uke.

Det som har imponert meg mest er deres skriveferdigheter! Som kommende
norsklærer kjenner jeg at jeg fryder meg, og jeg gleder meg til å bruke
noe av det spennende Simon og Mikkel har introdusert meg for. Aller mest
gleder jeg meg til å bygge en karakter :D

Jeg håper at alle som en sitter igjen med mye lærdom og erfaringer som
dere kan benytte dere av i de neste to årene, helt til neste skriveleir
der ny lærdom og kunnskap venter!

Evelyn

Skriveleir for synshemma ungdom mellom 16-25 år- 2007.

Skriveleir for synshemma ungdom mellom 16-25 år.

Frå 25.juni til 1.juli.

Mirnesa Balagic.

Nå er det 2.juli. Eg er komen heim frå noko som eg vil betegne som ei av
mine beste veker! Eg er så lykkeleg over å ha fått vere med på å oppleve
dette at eg aner ikkje kva eg skal seie. Heile innsida av meg er full av
boblande lykke og vemodig savn etter alle dei andre som var med på
skriveleir. No, dei siste seks dagane, har skriveleir to for synshemma
ungdom, gått av staben. Og eg var av dei 16 ungdommane som var så heldige og
fekk oppleve dette. Eg vil gjerne fortelje litt om det som skjedde denne
veka, så derfor tek eg dag for dag om det som skjedde.

Måndag

I dag var den store ankomstdagen. Eg reiste frå heime klokka 05.45.
Dessverre var eg så spent at eg ikkje hadde fått sove den natta og hadde
berre fåt cirka ein time og eitt kvarter å sove på. Så det var heldigvis
ikkje så utruleg vanskeleg å få sove på bussen. Det var ein velsignelse vil
eg i allefall seie. JEg sov litt i rykk og napp og den siste gongen eg vakna
vvar klokka 11.40 og det var berre ein halv time att av den lange reise frå
Skjåk. Eg følte ei spesiell glede sitre gjennom meg då eg gjekk av bussen og
vart møtt av to ledsagarar +min kjære venninne, Isabel! Eg kasta meg over
henne og vi klemte kvarandre nesten i småbitar. Men endeleg kom vi da oss
inn i bilen og byrja å prate litt om ting som hadde skjedd og fekk samtalen
i gang på null komma niks. Vi var framme på Rønningen folkehøgskule slik
cirka i kvart på ett-tida. Da var det ikkje komme så altfor mange
deltagarar. Vi byrja med å bli kjend med dei som hadde meldt sin ankomst og
fann fort tonen. Vi åt litt brdøskiver og fortsette å prate mens nye
deltagarar kom til. Etterkvart som vi kom gjekk vi inn i Åsmund-stua der "Vår
kjære tekniske gud satt". Det var slik Simon Stranger, ein av forfattarane,
beskreiv datageniet ein dag han ikkje var der med ein gong og vi trengte
han. Eli kom også og eg følte ein spesiell glede ved å sjå ho att. Det var
jammen lenge sida sist kom eg på!J Klokka 17.00 var det middag og alle var
glade for det. Vi åt og prata, og etterkvart gjekk vi inn på romma våre for
å finne oss til rette. Då brukte vi tida til å bli kjend med forfattarane,
Simon Stranger og Mikkel Bugge, som skulle vise seg ov vere to suuuperkule
og heilt råe forfattarar.;) Men utover kvelden fekk eg skifta rom. Eg skulle
eigentleg ddele rom med Stina (ein av mine kjæraste og beste venner!<33),
men eg har delt rom med henne ein del gonger og ville så gjerne dele rom med
ein av mine andre beste venner, Marte!(L) Heldigvis sa Eli at det lot seg
ordne, og eg og Marte flaug nesten i taket då vi fekk hø7yre nyheten.;)
Klokka halv ti åt vi pizza. Den var ein og ein halv time forsinka, men vi
vart endeleg tilfreds då den kom. Etterkvart etter kveldsmaten, byrja vi å
gå inn på romma våre for å finne sengene. Dessverre, i mitt tilfelle, vart
det ikkje så mykje søvn. Eg og Marte satt oppe omtrent halve natta og prata
og utveksla nyheter. Vi tok også opp ein del ting den kvelden. Vi var to
opptaksmennsker.:p Vi la oss kanskje rundt 03.00. Jeeeeeesp!

Tysdag

Vi sto opp i åtte-tida. Eg skal ikkje nekte for at eg var så trøytt at eg
følte at eg helst ville bli i senga. Men då eg endeleg hadde kome meg ut av
senga, følte eg tvert imot at eg ville stå opp. J Eg har opplevd slikt før
også. Når eg er på ting eg syns er morosamme og fine blir eg trøytt når eg
vaknar og kreftane kjem fram når eg står opp. Vi åt frukost og fekk av oss
morgontrøttleiken. Etterpå gjekk vi inn på eit rom vi kom til å bruke ein
del, og hadde improvisasjonssang. Det går ut på eit vi står i ein ring på
golvet og let att auga (i dei færraste sitt tilfelle denne gongenJ). Vel,
poenget her var i allefall at vi ikkje skulle sjå noko. Også skulle vi vente
til nokon starta med å lage ein lyd og deretter skulle vi følge etter og
lage så mange lydar at det var som ein "konsert" utan instrumenter. Etter at
vi var ferdige med det, gjekk vi inn i rommet der vi skulle skrive og sjekka
at alt det tekniske utstyret var i orden. Eg var glad for at pc-en min
oppfrte seg skikkeleg og at alt var i orden. Men det var nok dessverre ein
del som sleit og måtte få orden på saker og ting før vi kunne byrje. Da
byrja vi å snakke om korleis ein skulle skrive ting å sette dei opp,
skjønnlitteratur. Vi fekk ein del oppgåver utan at eg hadde tenkt å gå inn
på det. Visst eg skulle fortelje om absolutt alt vi gjorde ville det ta meg
eitt år å skrive ned altJ. Nei, kjære lesar! Du får nøye deg med
korversjonen av det som skjedde! Vi åt lunsj i tol-tida og etter det gjekk
vi attende på skriverommet og fortsatte å skrive. På kvelden reiste vi til
Hønselovisas hus og lærte om 70-talskultur. Det var antageleg spennande. Når
eg seier antageleg skal eg innrømme ærleg at eg faktisk sovna under
foredraget. Eg satt med hovudet ned og følte at eg hadde mest lyst til å
sove heile dagen. Men eg vakna att da foredraget var søløutt. Uansett, eg
tok opp heile foredraget så eg skal gå attende å høyre på det, så eg vil
ikkje påstå at eg har gått glipp av noko særleg når det kjem til saken. Vi
fekk vaflar der også. Dei smakte fortreffeleg og eg benytta anledningen til
å bli litt meir kjend med Simon. Ja, der høyrer du kjære lesar, vi er på
fornavn alt. J Eg satt også saman med Stina berre for å nevne det også. Vi
brukte tida til å knuffe litt:D og gjennoppleve gamle minnar som forresten
ikkje er så gamle likevel. Vi prata mest om da eg besøkte henne for berre
ein månad sidan, eller noko slikt. Da vi kom attende til Rønningen gjekk eg
inn på rommet ei stund, også gjekk eg ut for å sette meg i stua å sjekke om
det var nokon der. Der satt visst Kari Janne, Aina og Christina. Kari Janne
lærte meg tegn-språkalfabetet. Men eg skal tilstå at det var litt vanskeleg.
Eg hugsar ein god del, men har dessverre glemt ein god del også. Etter det
gjekk eg inn på rommet til Marte som sat å venta for å få seg ein god
nattprat. Dessverre er feilen med meg at sjølv om eg er trøytt omd agen
vaknar eg skikkeleg om kvelden og vi satt nok oppe til omtrent 02.30 eller
der omkring, enda eg hadde lova meg sjølv å leggje meg tidlegare denne
kvelden. Natta folkens;)

Onsdag

I dag sto eg opp litt seinare en tysdagen men det gjekk da bra det også.
Etter frukosten hadde vi improvisasjonssang slik vi har hatt ein gong. Denne
vart betre enn dagen i forvegen. Vi blir betre og betre må eg sei! Etter
improvisasjonssangen gjekk vi inn på skriverommet for å ta imot nye
utfordringar å banke litt meir lærdom inn i hovudet vårtJ. Simon og Mikkel
er verkeleg utruuuuleg flinke til å lære bort gje oss nye utfordringar. Eg
er så glad for at eg hadde meldt meg på skriveleiren og angrar ikkje i det
heiletatt. Som eg har nevnt tidlegare, kunne eg sikkert gå litt nærare inn
på det som skjedde, men da hadde eg fått så vondt i fingrane av å skrive at
eg sikekrt må amputere deiJ. Men vi hadde uansett ein fantastisk fin dag og
mange nye happeningar og slikt;). Beklager, kjære lesar, for at eg er så
elendig til å forklare saker og ting. Dykk får berre bære over med det, i
allefall dersom dykk har tenkt å lese dette. Denne dagen forløp omtrent som
den foregåenda, men så klart med nya lærdommar og utfordringa, og enda
fleire nye og fantastiske tekster! Den kvelden var det også fin sosial tone
mellom alle. Vi hadde det kosleg og ingne kan ha det betre enn oss når vi
har det slik. (L) Eg behøver sikkert ikkje nevne det, men eg og Marte var
ikkje akkuratt tidleg til sengs denne natta heller. Det var vel leggetid på
oss slik i 02.00-tida. Suuuuukk!

Torsdag

I dag reiste vi til botanisk hage. I går skulle vi eigentleg reise til
Hovedøya, men været var litt elendig og det har vore skiftande dei siste
dagane. Men vi fekk i allefall ein koseleg tur til botanisk hage. Der var
det store mengder med blomar i (etter min oppfatning) murkasser. På kanten
av muren var det skilta både i svartskrit og i punktskrift (braille). Det
gjorde meg glad at det var mogleg for meg å kunne lese navna på blomstene
sjølv utan å be om hjelp. Da vi kom attende sat vi å skreiv to timar. Vi
skulle skrive litt om oppelvelsene våre i botanisk hage. Det skal eg
innrømme at eg nesten ikkje klarte. Eg hadde eigentleg ikkje lyst til å
skrive meir den dagen, for det vart litt for mykje med både dårleg søvn og
botanisk hage +(unnskyld uttryket) den helvetes isen eg hadde kjøpt og som
smelta på buka mi. Eg vil påstå at den isen fekk begeret til å flyte over.
Eg gav nesten opp med å late som eg var vaken, slengte meg ned å deppa litt
J. Men takk og lov for at eg hadde ein slik fantastisk romkamerat som
Marte<33. Ellers er det ikkje sikkert eg ville forsøkt å få attende humøret
å fortsette dagen, men som sagt, Marte fekk meg til å innsjå at ein må halde
motet oppe litt. Etter at skrivinga var ove klokka 16.00 hadde vi sosialt
samvær resten av dagen +middag og kveldsmat. Middagen var kl 17.00 og mellom
slutten på dagen og middag satt eg og Marte på rommet vårt å prata og kosa
oss. Vi høyrde ein del på musikk og diskuterte musikk. Etter middagen satt
vi inne på rommet enda ei stund. Eg er fullt klar over at eg kanskje r litt
usosial, men eg vart utslitt og var berre nødt til å liggje i senga mi å
slappe av. Eg var utruleg glad for at det ikkje var noko program på kvelden,
at vi kunne bestemme litt sjølv:p. Men det har vi for så vidt fått lov til
før også:p. Denne kvelden var vi også oppe lenge. Det var stille på romma i
tolv-tida, men som kjend er eg og min kjære romkamerat glad i å prate og
diskutere, så vi var oppe til 02.00. Eg har visstnok ikkje lært noko av dei
trøtte dagane eg har hatt.

Fredag

Vi satarta med det vanlege. Etter improvisasjon var vi inne på skriverommet
og fortsette med nye oppgåver og utfordringar. Vi kosa oss og hadde det
triveleg med å skrive å lese tekster. Etter lunsj kom ein lyrikar, Geir
Gullikse, og fortalde om diktinga si. Det var nok sannsynlegvis eit
interessant foredrag. Når eg seier sannsynlegvis må eg enda ein gong
innrømme at eg sovna da vi sat inne å høyrde på. Eg som frå eitt til halv
to. Og Gulliksen var saman med oss i ein time. Men som sost gong da eg sovna
sto min kjære milestone, (digital opptaker), på og tok opp alt hjerna mi
ikkje klarte å mobiliisere krefter for å fange opp. Eg har dessverre ikkje
fått tid til å høyre gjennom det, men det har eg mykje tid til å få orden
på:p. Etter at Gulliksen vr gått, jobba vi med å få orden på nokre tekstar
for å kunne finne ut kva for ei tekst vi skulle ha med på cd-en som skulla
lesast inn den foreståande kvelden. Eg brukte ei tekst som var bassert på ei
sann historie, men forandra navnene og nokre trekk ved historia. Eg dikta
litt og fekk den til å sjå passe "kamuflert" ut. Den ettermiddagen satt eg
ein god del inne på datarommet og chatta og ordna på teksta mi. Etter det
satt eg inne på rommet vårt og prata med Marte. Den natta gjekk eg inn til
Aina og Christina for å få meg ein prat. Eg hadde vore der tidlegare på
dagen før men ikkje om natta. Eg satt der i kanskje ein halv time og vi
prata og kosa oss. Da eg kom atende på rommet mitt, hadde Marte sovna og eg
gjekk berre å la meg. Klokka var 02.17.

Laurdag

Vi trengte ikkje stå oppå så tidleg i dag. For min del var det nok å stå opp
klokka 09.00. Da gjekk eg for å ete frukost å rakk det innan klokka var
10.00. Da kom noko vi hadde gledd oss på leeeeeeenge. Torstein Bugge
Høverstad, (oversetteren av Harry Potter-bøkene på norsk), til rønningen.
Han fortalte om Harry Potter og om korleis han kom i gang med det. Også
prata han generelt om korleis det var å oversette. Men det vart nok mest
Harry Potter-prat. Og eg treng vel ikkje nevne, kjære lesar, at eg ikkje
sovna denne gongen neiJ. Denne gongen satt eg oppreist og lytta til alt
Høverstad hadde å fortelje, og også denne gongen tok eg opp alt så eg har
det til gode å høyre om att. Eg var trøytt, men aldri i livet om eg hadde
tenkt å sove meg gjennom dette! Vi stilte spørsmål og fekk svar på ein god
del ting vi har lurt på lenge. Etter at Høverstad reiste, åt vi lunsj. Etter
det var det ein del som reiste på shopping og andre var att på Rønningen og
laga mat. Eg var blant dei som reiste på shopping. Eg var utruuuleg trøtt å
ville helst sove. For min del vart det for det meste til å forsøke å sjå
litt på saker og ting. Eg kalrte ikkje mobilisere krefter for å finne ut om
det var noko eg likte. Da vi kom attende åt vi middag. Eg og Marte gjekk opp
på rommet og la oss litt til å sove. Eg fekk ikkje sove noko særleg. Eg
grudde meg til neste dags avreise, men gleda meg til festen. Eli hadde spurt
meg om eg hadde lyst til å skrive ein artikkel om skriveleiren som skal bli
trykt til hausten. Eg sa ja. Den satt eg også å starta på mens eg venta på
at festen skulle starte. Eg skulle tilfeldigvis synge saman med Marte under
underholdningen. Eg hadde sang-angst vil eg påstå. Etter min eigen meining
har eg grufull sangstemme! Men Marte fekk overtalt meg til å vere med å
synge, og eg fekk ein del skryt etterpå sjølv om eg ikkje syns det er
fortjent. Seinare på kvelden gjekk eg rundt å intervjua deltagarane litt om
skriveleiren slik at eg får noko å skrive etter når eg skal skrive om
skriveleiren. Festen var fantastisk. Talene var superfine og mange var
rørande;). Vi dansa ein del etterpå. Eg var med å dansa men gjekk inn på
rommet utove kvelden, kajskje i eitt-tida. Men før det satt eg saman med
Marius og diskuterte bøker. Vi hadde nokre koslege minutt!J Eg fekk ikkje
lagt meg før 04-40 den kvelden, og da var eg utslitt og klarte nesten ikkje
å røre meg. Jeeeeeeeeeeeeeesp!!!!

Søndag

Eg følte meg som ein edderkopp som nett hadde sett seg fast i eitt
edderkoppspinn da eg sto opp 07.30 neste morgon. Eg følte meg heilt umatta
og gledde meg ikkje til heimreisa. Men den gjekk glattare enn eg hadde
førestilt meg. Eg sov ein god del akkurat som på innoverturen og kom heim
16.30.

Nå sit eg altså her med ei god blanding følelser. Eg kan dessverre ikkje
beskrive kva eg føler, for det er for vanskeleg. Det einaste eg vil si er: "Takk,
kjære Eli Frisvold, for at du klarte å få i stand ein slik minneverdig leir";)
Eg vil også takke forfattarane som klarte å få i stann eit slikt fint
opplegg for oss. Også Åsmund da sjølvsagt fordi han var så flink til å
hjelpe til med pc-problem. Og til slutt, alle ledsagarane som var så koslege
og ha med på turen!;)

Mvh Mirnesa Balagic!

PS! Dersom nokon har spørsmål er det berre å sende meg ein mail på:

mirnesa@fjellnett.no

Nå skal jeg teste det ut

Ingunn sier at for å sende inn til bloggen, skriver man til
skriveleir.2007@blogger.com
Da kommer innleggene direkte inn i bloggen uten noe mer om og men.
Jeg benytter også anledningen til å legge fram et (lite) problem.
Hva skal vi kalle DAISY-boka denne gangen? Et forslag jeg har fått
er Vannvittig (NB: med to n-er men så var det noen som innvendte at
ikke alle tekstene er like vittige). Det er mange dramatiske og
tragiske tekster også. I verste fall får jeg vel bare kalle DAISY-
boka Tekster fra Skriveleir 2. Ikke særlig spennende nei. Håper at
jeg får flere forslag. Eli

Tjohei!

Hei på alle dere folka i internetverdenen! Da var jeg hjemme fra skriveleiren, noe jeg egentlig ikke har lyst til en plass. Vil bare være på rønnningen på leir :) For leiren var aldeles fantastisk, som jeg også hadde ventet meg. Men det er lenge siden forrige leir, og jeg tror kanskje at jeg hadde glemt hvor fantastisk det EGENTLIG var. Jeg sitter igjen med et følelseskaos uten like, et positivt sådan. Bortsett fra følelsen at jeg vil tilbake, men det er positivt for Eli, skullejeg mene. Jeg er proppfull av inspirasjon. Du har klart det igjen, Eli.

 

Det ble ikke mye tid til nerding på leiren. Eller, det vil si Det ble det, men tror dere jeg orka å nerde når det var så mange fantastiske mennesker der? Nope, det tror ikke jeg.

 

Jeg får starte med forfatterne først. De var noen grepa mennesker begge to. Og knallgode til å gi oss "påfyll av skriftens lærdom" som sikkert jeg og Muldra ville ha uttrykket det i våres enestående deltakernes tale. Men det var en slags jordnærhet over undervisningen deres. Ikke for mye eller for lite av noe. Og mange av oppgavene var geniale. F.eks kontaktanonseoppgaven,hvor vi skulle beskrive en karakter igjennom en kontaktanonse. Den likte jeg. Og musikkoppgaven hvor vi skrev utifra et pianostykke likte jeg også. Og brødoppgaven. Der fikk vi et stykke brød vi kunne lukte på eller spise (jeg tror ingen av oss våga å spise det, men likevel ;) haha.). Og lykketeksten. Og kortprosateksten. Og... jeg kunne fortsette i all evighet, men det gidder jeg ikke, for det blir litt vel mye. Pointet mitt er at undervisningen var knall, og at forfatterne utfyllte hverandre på en flott måte. Ihvertfall så det slik ut for meg. Kanskje krangla de som bare juling når de skulle legge det opp og når ingen så. Neida. Hehe.

Nei, jeg tror kanskje jeg vil ta dag for dag jeg også, som muldra. Ellers blir det bare et storrt evig kaos.

 

 

Mandag

Den geniale ankomstdagen. Jeg og Marius tok samme fly, og vi møtte Roy Arne ca ti på ti. Vi snappet bagasjen vår og kjørte til Rønningen hvor vi var ca halv 12. Der var det ikke kommet andre deltakere en oss. Men det var kommet noen ledere. Den første vi traff var Eli som kom styrtende ned trappa og rev opp bildøra på mi side for å klemme meg og ønske velkommen. Og så kom Inga som vi prata litt med før ho viste oss inn til Åsmunsstua hvor den O Store Aasmund satte opp et meget glupt nettverk og derfor trengte pcene våre. Logisk nok. Så var det lunchtid, og etterpå satte vi oss på trappa ute. Snartkom det flere mennesker. Kari Janne, Mirnesa, Stina, Isabel, pluss pluss. Etterhvert fant vi ut at vi okkuperte ingangen så vi flytta oss til et par bord på en plen like utfor internatet, hvor vi kunne se når folk kom. Linn, Kristin, Ingun, og etterhvert noen flere ledsagere. Det var koselig å sitte der og skravle og bli kjent. Og så, til slutt traff vi de O Store Forfatterne, Mikkel Bugge og Simon Stranger. Jeg fikk et sinnsykt godt inntrykk av dem helt fra først av. Stemmekjennere som vi er ;) Hehe. Så var det kjøttkakemiddag som smakte ypperlig. Og så sble vi samla i Strangersalen for litt info og bli kjent greier. Og etterhvert pizza. Men den ble 2 timers forsinka, pga fotballkamp. Men da den kom var den god iallefall. Og det var knallkos å stifte nye bekjentskaper og fornye gamle.

 

Tirsdag

"Komme igangdagen" Denne dagen skulle handle om å komme i gang med skrivingen. Mange spente og ivrige sjeler tumlet inn i Strangersalen denne morgenen for å bli med på inprovisasjonssang og etterhvert skriving. Improvisasjonssang, hva er det? tenker du sikkert nå. Det skal jeg forklare deg. Vi står i en ring, og lukker øynene. En hvilken som helst person lager en lyd, og de andre følger på med sine matchende lyder, og det blir dritstilig. Dette gjorde vi i ca 5 min hver morgen, og det var virkelig frigjørende. Den første morgenen var jeg frimodig nok til å slutte av med den berømte samiske sangen som jeg ikke husker hva heter, men som går noe som dette "Heyloileloileloileloiloileloah!". Det ble liv! Hihi.

 

Men altså. Etter at vi hadde improvisasjonssunget i 5 min tuslet vi inn til Åsmundsstua og satte oss spente ved våre lappiser for å høre på forfatterne hadde å si. Og de hadde masse bra å si. Om automatskrift, f.eks . Hvordan det kan løse opp skrivesperre, strev med å komme i gang og gi den indre kritikeren vår en liten kick i assen sånn at den holder seg unna en stund. Vi fikk flere geniale oppgaver den dagen. Den første var å skrive noe etter å ha hørt en lyd (helt vanlig ringetone), og så slette teksten igjen. Wæh? Slette? :s " var det mange som tenkte. Vi fikk kortkort tid på den, og resultatene varierte vel, kan jeg tenke meg, de ble ikke lest opp. Neste oppgave var å skrive etter et pianostykke. Og her kom det med tolkningsfrihet og forskjellige tolkninger virkelig frem. Jeg var en av de få som hadde skrevet en positiv tekst, fordi jeg syntes at stykket minnet meg om vår og solskinn, og de dystre tonene meg om elva. De andre hadde stortsett skrevet dystre tekster. Gode dystre tekster. Men jeg syntes det var litt snodig. Neste oppgave var å skrive en tekst om brød. Vi fikk utdelt et stykke brød hver, som var ganske tørt og surt. Ihvertfall mitt. hehe. Det ble mange artige tekster av det. Linn skrev en nokså brutal, men morsom tekst om en brødbaker som drepte en tigger som maste utenfor butikken hans, med et gedigent bestemorsbrød som hadde ligget i evigheter. Jeg selv skrev om mandagsmorranbrødet. Etter det var det en tekst om vann som skulle klores ned på papiret. Som dere sikkert skjønner, det var MASSE skriving. Det høres kanskje litt vel mye ut, men når forfatterne underviser og vi leser og kommenterer, så blir det ikke så mye.

Da skrivedagen var ferdig dro vi til Hønse-Lovisas hus og spiste nammenamme vafler. Men før vaflene kom på bordet snakket Lasse Tømte om motkultur og hippitida på 70tallet. Det var knallspennende, og jeg ble ganske engasjert på spørsmålsrunden på slutten :) Det var masse spennende han fortalte om, og egentlig hadde det vært morro å vært litt flue på veggen p den tida der. Vi dro hjem i 11-tida og sosialiserte oss i mikkelhiet. Kari Janne hadde med seg noen geniale dingester fra England, som mest omhandlet kondisjonstrening, og kodeløsning. Veldig gøy og ahengighetsskapende. Så vi skravla og spilte de greiene og hadde det veldig morro. Var ikke i seng før 2 ca.

 

Onsdag- "Karakterdagen"

Idag skulle vi egentlig på utflukt til Hovedøya eller et annet sted, men det regnet, så vi flyttet torsdagens program til idag. Og idag skulle det altså handle om karakterer. Vi fikk beskjed om å skrive en kontaktanonse, der karakteren søkte et eller annet. En kjæreste, ny motorsykkel, ny hva det skulle være. Det kom mange interessante personligheter frem. Stina skrev om Ensomheten som ikke orket å være ensom lenger. Mirnesa skrev om en elg. Jeg skrev om ei vill og gal jente som var treningsnarkoman, var avhengig av selleri og rosa hjertelapper og ville ha en hund som hun ikke skrev så mye om, hun var mest opptatt av å beskrive seg selv. Anita (tror jeg, drep meg om det er galt) skrev om en herlig gammel mann som ville ha en venn. Siden skrev vi småhistorier om dise karakterene. F. eks så skrev vi to om når de kom av et tog og inn på en togstasjon, den ene i subjektiv synsvinkel, den andre i allvitende synsvinkel.

Etter middag hadde festkomiteen møte. Vi planla programmet, laget sang og bestemte hvem som skulle holde Deltakernes Tale. Det ble meg og Muldra. Etterhvert forsvant en del og noen ble igjen for å skrive tale. Den ble skamkul!
På kvelden var det ikke så mye program. Noen dro og bada, noen spillte bop it, noen nerda og andre bare prata. Jeg vandret litt frem og tilbake, hadde det kjempekost.

 

Torsdag - Tur i botanisk hage.

Idag var det på tide med et nytt utfluktsforsøk. Det lyktes særs godt. Turen gikk til Botanisk hage. Der var det artig! Mange artige blomster å sniffe på for de som kanlukte, og mange kule å ta på. Og det kuleste var at navnene stod i punkt! Hvor tøft er ikke det?! Etter å ha vært ute og sett på de stilige blomstrene gikk vi inn i et rart hus med mange giftige blomster. Men vi turte ikke være der for lenge, så vi rygga ut og fortsatte til palmehuset. Der var det masse tøft. Vi støtte på en søt bregne-sak utenfor som hilste oss velkommen før vi gikk inn. Det var palmer i alle varianter. En med taggete blader en kunne kjære seg på om en ikke var forsiktig. En med avstikkere i alle retninger. En med en rar "kongle" på. En med en piggete stamme. En med gigantiske blader. Som du hører - Alt fantes der. Etter det kule palmehuset som Muldra greide å skade sg litt på et par ganger, tuslet vi på do for å vaske hender etter å ha tatt i de rareste ting før vi fikk maaaat! Kyllingbaguetter, som til og med jeg likte (er som mange vet litt anti kylling) Så var det hjemtur etter å ha kjøpt is, og mer skriving. Vi tok med karakterene våre til Botanisk Hage. Min lette selvsagt bare etter Selleri og hjerteformede blomster. Så var det middag, og vi satt oppe langt utover natta. Change Makers, de andre som var der sammtidig med oss, hadde avsluttningsfest og holdt liv og greier i stua, men vi hadde MikkelHiet og Aasmundsstua for oss selv. Jeg presterte å klæsje hånda nedi kaka deres da, en kake som dekket et helt bord. Jeg trodde det var plastikk. Men det var godt ;p Hihi.

 

Fredag - Lyrikkdag!

Leiren begynner å gå mot slutten og denne dagen var det lyrikk som stod på programmet. Geir Gulliksen kom og leste en del av diktene sine, men snakket også en del. Blandt annet om sine fire personlige gjennombrudd i skrivingen. Det var sterkt. KJempesterkt. Og han var så jordnær og snakket på en slik måte at ... nei jeg vet ikke. Men det talte. Og han fortalte også litt om hans indre kritiker. At han faktisk hadde en. Det var også bra. Vanligvis så prøver vi, eller forfattere ... eller jeg vet ikke. Man skjuler dem ihvertfall, og det er liksom en uskreven regel at en forfatter ikke skal ha en sådan. Man skal ikke dvele ved den, men ærlighet er viktig. Og det var noe ærlig ved ham og måten han prata og skrev på. Han prata mye om ærlighet og sannhet i tekstene sine, og det med bearbeiding. Jeg fikk et smart tips. Det å se sin egen tekst med andres øyne. Kanskje kan en tekst bli bedre i en annens øyne. Eller motsatt. Det er noe jeg må ta vare på videre.

Etterpå bearbeidet vi litt tekster, endret litt, og fikk gjennomgang med forfatterne. Så var det middag, og SÅ VAR DET INNSPILLING AV DAIAYBOK! Jeg hadde 20 min klokka ti over 7. Imens virret jeg litt rund og ssnakka med folk, spillte piano med Ellen og stina og noen andre kjekke folk. Jeg måtte starte på nytt en trehundreogørten ganger, men omsider fikk vi spilt inn kortprosaen jeg hadde skrevet tidligere på dagen. Det er avslutningen på serien med Nattbad, Sensommer, Uthvisket Horisont og alle de. Jeg må vel gi dem et felles navn nå. Mere lenge oppe etterpå, og når jeg skulle legge meg satt hu søde Mirnesa på senga mo og prata med Aina. Det var koselig. Vi prata litt til ho gikk, og jeg sovna.

 

Lørdag - Avsluttningsdagen

Tristeste dagen. Men morsom og kjekk også. Klokka 10 fikk vi besøk av Torstein Bugge Høverstad. Det i seg selv gjorde dagen til en gullgruve. Vi fikk vite masse spennende! Håper noen tok opp med sin geniale opptaker, for jeg vil gjerne høre om igjen deler av det på en eventuell leirdaysygreie. For det var så mye! Ugjengivelig kan man vel si. OG JEG FIKK AUTOGRAFEN HANS!!

 

etterpå pakket vi ned utstyret vårt og dro til et kjøpesenter jeg ikke husker navnet på og shoppa. Storo? Storsenteret? Noe sånt. jeg fant MASSE! En god del topper og et skjørt på hennes. To cder, Mika og The Fray på Fre Record Shop. En del greier på Glitter blant annet ei god stor ny klemme jeg har leita etter i hundre år. Gikk sammen med Evelyn, Kristin og Bernt. Stakar Bernt. Tre elleville, shoppegale jenter! Hehe. Og ja. Vi fant 10packer med Mars, Snickers og Twix på Elkjøpav alle plasser. Sykeste. Vi måtte spleise på en :)

Da vi kom hjem satt vi og prata litt med Aina og Eli og et par andre som jeg ikke husker. Roy Arne var det. Og så løp jeg og stelte meg mens jeg hørte på den nye Mika-cden min. Den var kul. Da jeg kom tilbake var Evelyn, Isabel, Marte og Daksha på vei til å plukke vegetasjon til bordpynt. JEg hang meg på, og jeg og Evelyn klatra opp i en skråning og fant bregner og hundekjeks. Da vi kom inn spredte vi det flott utover bordet. Jeg og Muldra gikk inn i naborommet for å gjennomgå talen vår før festen begynte. Og så begynte det hele. Vi spiste grillmat som var digg. Grillspyd med oksekjøtt, scampi og kylling. Og salat. Og MAISKOLBER!!! Festen var flott. Mange flotte taler, og for ikke å snakke om dikta. Vi hadde laga en sånn greie på festkomiteen at alle deltakerne skulle få et dikt om seg, alle måtte skrive et om en person. Jeg fikk et nydelig dikt av Simon. Og så ble det tid for min og Muldra sin tale. det gikk ganske bra, og vi fikk ihvertfall folk til å le ganske godt :) Hehe. Mange flotteopptredner var det og. Linn spilte piano og sang Bridge over troubled water. Daksha spilte piano. Kristin og Muldra sang en Paul McCartneysang. Alt var kjempeflott. Spark meg hardt om jeg har glemt noen nå. Da alle hadde spist ferdig ble maten bytta ut med chips og frukt og sånnt digg. Etterhvert fikk vi fin musikk og folk begynte å danse. Det var kult. Jeg dansa også, faktisk. Hele kvelden. Var ikke mye pustepauser. Og VI FIKK ELI TIL Å DANSE PÅ BORDET IGJEN!!!! Alle gode ting er tre, sies det, og denne gangen tok ho virkelig virkelig virkelig av. Knalltøft! Etterhvert kom vi andre på bordet også. Det var så kult! Gleder meg til bildene kommer! Folk må legge ut på bloggen! Festlighetene fortsatte til ca klokka 2. Da var jeg for det første stupings. For det andre begynte det å ryddes. For det tredje hadde jeg gjort noe teit mot et par muskler i leggene så føttene mine var helt føkka. Så da gikk jeg opp på rommet og pakka resten av tinga mine før jeg la meg. Mirnesa kom in og skravla litt. Jeg var litt våken og litt borte. Koselig det.

 

Søndag - Verste avreisedagen:'(

Jeg våkna med et brak og så på klokka. Kvart over 9! Men jeg skal jo reise nå! tenkte jeg fortvila og heiv på meg klærne i en fart. Men så så jeg på klokka og så hvor lang tid jeg hadde brukt. Da var den bare ti over halv 9 :p hehe. Så jeg hadde god tid. Prata litt med Aina og sa hadet til henne, før jeg labbet ut døra med trillebaggen etter meg. Hadde så lite lyst til å reise! Møtte Eli som gav meg et glass apelsinjuice siden jeg ikke orka å spise. Snille damen :) Så var tiden kommet. Hadeklemmer, gråt og tenners gnissel før jeg satte meg inn i bilen med Marius og Roy Arne og kjørte i vei mot Gardermoen. Sov mesteparten av turen. Da vi hadde sjekka inn tuslet vi til en kafe og spiste baguette og vafler. Kjempedigg. Ble med en liten tur på kontoret til Roy Arne som jobber på Gardermoen og så tusla vi til gaten. På flyet var jeg helt borte. Det stod en asistansedame utfor flyet da vi kom frem. Ho fant bagasjen vår og fulgte oss til taxistedet. Så nå sitter jeg her og smiler, full av gode minner og ønsker at jeg kunne skru tida tilbake gang på gang. Jeg vet. Jeg er sentimental. Men slike uker som denne er slike en aldri kan få nok av. Jeg har lært så mye, både når det gjelder skriving, mellommenneskelige relasjoner, aksept, forskjeller, og masse mer! Det er ikke en mulighet en får hver dag. Eller, jo det er det vel, forsåvidt. Men dette var toppen av kransekaka. Takk for en superschpa, leir alle sammen!
--
Signature

Christina Dybdal-Holthe
E-post: tinti84@gmail.com