Tjohei!

Hei på alle dere folka i internetverdenen! Da var jeg hjemme fra skriveleiren, noe jeg egentlig ikke har lyst til en plass. Vil bare være på rønnningen på leir :) For leiren var aldeles fantastisk, som jeg også hadde ventet meg. Men det er lenge siden forrige leir, og jeg tror kanskje at jeg hadde glemt hvor fantastisk det EGENTLIG var. Jeg sitter igjen med et følelseskaos uten like, et positivt sådan. Bortsett fra følelsen at jeg vil tilbake, men det er positivt for Eli, skullejeg mene. Jeg er proppfull av inspirasjon. Du har klart det igjen, Eli.

 

Det ble ikke mye tid til nerding på leiren. Eller, det vil si Det ble det, men tror dere jeg orka å nerde når det var så mange fantastiske mennesker der? Nope, det tror ikke jeg.

 

Jeg får starte med forfatterne først. De var noen grepa mennesker begge to. Og knallgode til å gi oss "påfyll av skriftens lærdom" som sikkert jeg og Muldra ville ha uttrykket det i våres enestående deltakernes tale. Men det var en slags jordnærhet over undervisningen deres. Ikke for mye eller for lite av noe. Og mange av oppgavene var geniale. F.eks kontaktanonseoppgaven,hvor vi skulle beskrive en karakter igjennom en kontaktanonse. Den likte jeg. Og musikkoppgaven hvor vi skrev utifra et pianostykke likte jeg også. Og brødoppgaven. Der fikk vi et stykke brød vi kunne lukte på eller spise (jeg tror ingen av oss våga å spise det, men likevel ;) haha.). Og lykketeksten. Og kortprosateksten. Og... jeg kunne fortsette i all evighet, men det gidder jeg ikke, for det blir litt vel mye. Pointet mitt er at undervisningen var knall, og at forfatterne utfyllte hverandre på en flott måte. Ihvertfall så det slik ut for meg. Kanskje krangla de som bare juling når de skulle legge det opp og når ingen så. Neida. Hehe.

Nei, jeg tror kanskje jeg vil ta dag for dag jeg også, som muldra. Ellers blir det bare et storrt evig kaos.

 

 

Mandag

Den geniale ankomstdagen. Jeg og Marius tok samme fly, og vi møtte Roy Arne ca ti på ti. Vi snappet bagasjen vår og kjørte til Rønningen hvor vi var ca halv 12. Der var det ikke kommet andre deltakere en oss. Men det var kommet noen ledere. Den første vi traff var Eli som kom styrtende ned trappa og rev opp bildøra på mi side for å klemme meg og ønske velkommen. Og så kom Inga som vi prata litt med før ho viste oss inn til Åsmunsstua hvor den O Store Aasmund satte opp et meget glupt nettverk og derfor trengte pcene våre. Logisk nok. Så var det lunchtid, og etterpå satte vi oss på trappa ute. Snartkom det flere mennesker. Kari Janne, Mirnesa, Stina, Isabel, pluss pluss. Etterhvert fant vi ut at vi okkuperte ingangen så vi flytta oss til et par bord på en plen like utfor internatet, hvor vi kunne se når folk kom. Linn, Kristin, Ingun, og etterhvert noen flere ledsagere. Det var koselig å sitte der og skravle og bli kjent. Og så, til slutt traff vi de O Store Forfatterne, Mikkel Bugge og Simon Stranger. Jeg fikk et sinnsykt godt inntrykk av dem helt fra først av. Stemmekjennere som vi er ;) Hehe. Så var det kjøttkakemiddag som smakte ypperlig. Og så sble vi samla i Strangersalen for litt info og bli kjent greier. Og etterhvert pizza. Men den ble 2 timers forsinka, pga fotballkamp. Men da den kom var den god iallefall. Og det var knallkos å stifte nye bekjentskaper og fornye gamle.

 

Tirsdag

"Komme igangdagen" Denne dagen skulle handle om å komme i gang med skrivingen. Mange spente og ivrige sjeler tumlet inn i Strangersalen denne morgenen for å bli med på inprovisasjonssang og etterhvert skriving. Improvisasjonssang, hva er det? tenker du sikkert nå. Det skal jeg forklare deg. Vi står i en ring, og lukker øynene. En hvilken som helst person lager en lyd, og de andre følger på med sine matchende lyder, og det blir dritstilig. Dette gjorde vi i ca 5 min hver morgen, og det var virkelig frigjørende. Den første morgenen var jeg frimodig nok til å slutte av med den berømte samiske sangen som jeg ikke husker hva heter, men som går noe som dette "Heyloileloileloileloiloileloah!". Det ble liv! Hihi.

 

Men altså. Etter at vi hadde improvisasjonssunget i 5 min tuslet vi inn til Åsmundsstua og satte oss spente ved våre lappiser for å høre på forfatterne hadde å si. Og de hadde masse bra å si. Om automatskrift, f.eks . Hvordan det kan løse opp skrivesperre, strev med å komme i gang og gi den indre kritikeren vår en liten kick i assen sånn at den holder seg unna en stund. Vi fikk flere geniale oppgaver den dagen. Den første var å skrive noe etter å ha hørt en lyd (helt vanlig ringetone), og så slette teksten igjen. Wæh? Slette? :s " var det mange som tenkte. Vi fikk kortkort tid på den, og resultatene varierte vel, kan jeg tenke meg, de ble ikke lest opp. Neste oppgave var å skrive etter et pianostykke. Og her kom det med tolkningsfrihet og forskjellige tolkninger virkelig frem. Jeg var en av de få som hadde skrevet en positiv tekst, fordi jeg syntes at stykket minnet meg om vår og solskinn, og de dystre tonene meg om elva. De andre hadde stortsett skrevet dystre tekster. Gode dystre tekster. Men jeg syntes det var litt snodig. Neste oppgave var å skrive en tekst om brød. Vi fikk utdelt et stykke brød hver, som var ganske tørt og surt. Ihvertfall mitt. hehe. Det ble mange artige tekster av det. Linn skrev en nokså brutal, men morsom tekst om en brødbaker som drepte en tigger som maste utenfor butikken hans, med et gedigent bestemorsbrød som hadde ligget i evigheter. Jeg selv skrev om mandagsmorranbrødet. Etter det var det en tekst om vann som skulle klores ned på papiret. Som dere sikkert skjønner, det var MASSE skriving. Det høres kanskje litt vel mye ut, men når forfatterne underviser og vi leser og kommenterer, så blir det ikke så mye.

Da skrivedagen var ferdig dro vi til Hønse-Lovisas hus og spiste nammenamme vafler. Men før vaflene kom på bordet snakket Lasse Tømte om motkultur og hippitida på 70tallet. Det var knallspennende, og jeg ble ganske engasjert på spørsmålsrunden på slutten :) Det var masse spennende han fortalte om, og egentlig hadde det vært morro å vært litt flue på veggen p den tida der. Vi dro hjem i 11-tida og sosialiserte oss i mikkelhiet. Kari Janne hadde med seg noen geniale dingester fra England, som mest omhandlet kondisjonstrening, og kodeløsning. Veldig gøy og ahengighetsskapende. Så vi skravla og spilte de greiene og hadde det veldig morro. Var ikke i seng før 2 ca.

 

Onsdag- "Karakterdagen"

Idag skulle vi egentlig på utflukt til Hovedøya eller et annet sted, men det regnet, så vi flyttet torsdagens program til idag. Og idag skulle det altså handle om karakterer. Vi fikk beskjed om å skrive en kontaktanonse, der karakteren søkte et eller annet. En kjæreste, ny motorsykkel, ny hva det skulle være. Det kom mange interessante personligheter frem. Stina skrev om Ensomheten som ikke orket å være ensom lenger. Mirnesa skrev om en elg. Jeg skrev om ei vill og gal jente som var treningsnarkoman, var avhengig av selleri og rosa hjertelapper og ville ha en hund som hun ikke skrev så mye om, hun var mest opptatt av å beskrive seg selv. Anita (tror jeg, drep meg om det er galt) skrev om en herlig gammel mann som ville ha en venn. Siden skrev vi småhistorier om dise karakterene. F. eks så skrev vi to om når de kom av et tog og inn på en togstasjon, den ene i subjektiv synsvinkel, den andre i allvitende synsvinkel.

Etter middag hadde festkomiteen møte. Vi planla programmet, laget sang og bestemte hvem som skulle holde Deltakernes Tale. Det ble meg og Muldra. Etterhvert forsvant en del og noen ble igjen for å skrive tale. Den ble skamkul!
På kvelden var det ikke så mye program. Noen dro og bada, noen spillte bop it, noen nerda og andre bare prata. Jeg vandret litt frem og tilbake, hadde det kjempekost.

 

Torsdag - Tur i botanisk hage.

Idag var det på tide med et nytt utfluktsforsøk. Det lyktes særs godt. Turen gikk til Botanisk hage. Der var det artig! Mange artige blomster å sniffe på for de som kanlukte, og mange kule å ta på. Og det kuleste var at navnene stod i punkt! Hvor tøft er ikke det?! Etter å ha vært ute og sett på de stilige blomstrene gikk vi inn i et rart hus med mange giftige blomster. Men vi turte ikke være der for lenge, så vi rygga ut og fortsatte til palmehuset. Der var det masse tøft. Vi støtte på en søt bregne-sak utenfor som hilste oss velkommen før vi gikk inn. Det var palmer i alle varianter. En med taggete blader en kunne kjære seg på om en ikke var forsiktig. En med avstikkere i alle retninger. En med en rar "kongle" på. En med en piggete stamme. En med gigantiske blader. Som du hører - Alt fantes der. Etter det kule palmehuset som Muldra greide å skade sg litt på et par ganger, tuslet vi på do for å vaske hender etter å ha tatt i de rareste ting før vi fikk maaaat! Kyllingbaguetter, som til og med jeg likte (er som mange vet litt anti kylling) Så var det hjemtur etter å ha kjøpt is, og mer skriving. Vi tok med karakterene våre til Botanisk Hage. Min lette selvsagt bare etter Selleri og hjerteformede blomster. Så var det middag, og vi satt oppe langt utover natta. Change Makers, de andre som var der sammtidig med oss, hadde avsluttningsfest og holdt liv og greier i stua, men vi hadde MikkelHiet og Aasmundsstua for oss selv. Jeg presterte å klæsje hånda nedi kaka deres da, en kake som dekket et helt bord. Jeg trodde det var plastikk. Men det var godt ;p Hihi.

 

Fredag - Lyrikkdag!

Leiren begynner å gå mot slutten og denne dagen var det lyrikk som stod på programmet. Geir Gulliksen kom og leste en del av diktene sine, men snakket også en del. Blandt annet om sine fire personlige gjennombrudd i skrivingen. Det var sterkt. KJempesterkt. Og han var så jordnær og snakket på en slik måte at ... nei jeg vet ikke. Men det talte. Og han fortalte også litt om hans indre kritiker. At han faktisk hadde en. Det var også bra. Vanligvis så prøver vi, eller forfattere ... eller jeg vet ikke. Man skjuler dem ihvertfall, og det er liksom en uskreven regel at en forfatter ikke skal ha en sådan. Man skal ikke dvele ved den, men ærlighet er viktig. Og det var noe ærlig ved ham og måten han prata og skrev på. Han prata mye om ærlighet og sannhet i tekstene sine, og det med bearbeiding. Jeg fikk et smart tips. Det å se sin egen tekst med andres øyne. Kanskje kan en tekst bli bedre i en annens øyne. Eller motsatt. Det er noe jeg må ta vare på videre.

Etterpå bearbeidet vi litt tekster, endret litt, og fikk gjennomgang med forfatterne. Så var det middag, og SÅ VAR DET INNSPILLING AV DAIAYBOK! Jeg hadde 20 min klokka ti over 7. Imens virret jeg litt rund og ssnakka med folk, spillte piano med Ellen og stina og noen andre kjekke folk. Jeg måtte starte på nytt en trehundreogørten ganger, men omsider fikk vi spilt inn kortprosaen jeg hadde skrevet tidligere på dagen. Det er avslutningen på serien med Nattbad, Sensommer, Uthvisket Horisont og alle de. Jeg må vel gi dem et felles navn nå. Mere lenge oppe etterpå, og når jeg skulle legge meg satt hu søde Mirnesa på senga mo og prata med Aina. Det var koselig. Vi prata litt til ho gikk, og jeg sovna.

 

Lørdag - Avsluttningsdagen

Tristeste dagen. Men morsom og kjekk også. Klokka 10 fikk vi besøk av Torstein Bugge Høverstad. Det i seg selv gjorde dagen til en gullgruve. Vi fikk vite masse spennende! Håper noen tok opp med sin geniale opptaker, for jeg vil gjerne høre om igjen deler av det på en eventuell leirdaysygreie. For det var så mye! Ugjengivelig kan man vel si. OG JEG FIKK AUTOGRAFEN HANS!!

 

etterpå pakket vi ned utstyret vårt og dro til et kjøpesenter jeg ikke husker navnet på og shoppa. Storo? Storsenteret? Noe sånt. jeg fant MASSE! En god del topper og et skjørt på hennes. To cder, Mika og The Fray på Fre Record Shop. En del greier på Glitter blant annet ei god stor ny klemme jeg har leita etter i hundre år. Gikk sammen med Evelyn, Kristin og Bernt. Stakar Bernt. Tre elleville, shoppegale jenter! Hehe. Og ja. Vi fant 10packer med Mars, Snickers og Twix på Elkjøpav alle plasser. Sykeste. Vi måtte spleise på en :)

Da vi kom hjem satt vi og prata litt med Aina og Eli og et par andre som jeg ikke husker. Roy Arne var det. Og så løp jeg og stelte meg mens jeg hørte på den nye Mika-cden min. Den var kul. Da jeg kom tilbake var Evelyn, Isabel, Marte og Daksha på vei til å plukke vegetasjon til bordpynt. JEg hang meg på, og jeg og Evelyn klatra opp i en skråning og fant bregner og hundekjeks. Da vi kom inn spredte vi det flott utover bordet. Jeg og Muldra gikk inn i naborommet for å gjennomgå talen vår før festen begynte. Og så begynte det hele. Vi spiste grillmat som var digg. Grillspyd med oksekjøtt, scampi og kylling. Og salat. Og MAISKOLBER!!! Festen var flott. Mange flotte taler, og for ikke å snakke om dikta. Vi hadde laga en sånn greie på festkomiteen at alle deltakerne skulle få et dikt om seg, alle måtte skrive et om en person. Jeg fikk et nydelig dikt av Simon. Og så ble det tid for min og Muldra sin tale. det gikk ganske bra, og vi fikk ihvertfall folk til å le ganske godt :) Hehe. Mange flotteopptredner var det og. Linn spilte piano og sang Bridge over troubled water. Daksha spilte piano. Kristin og Muldra sang en Paul McCartneysang. Alt var kjempeflott. Spark meg hardt om jeg har glemt noen nå. Da alle hadde spist ferdig ble maten bytta ut med chips og frukt og sånnt digg. Etterhvert fikk vi fin musikk og folk begynte å danse. Det var kult. Jeg dansa også, faktisk. Hele kvelden. Var ikke mye pustepauser. Og VI FIKK ELI TIL Å DANSE PÅ BORDET IGJEN!!!! Alle gode ting er tre, sies det, og denne gangen tok ho virkelig virkelig virkelig av. Knalltøft! Etterhvert kom vi andre på bordet også. Det var så kult! Gleder meg til bildene kommer! Folk må legge ut på bloggen! Festlighetene fortsatte til ca klokka 2. Da var jeg for det første stupings. For det andre begynte det å ryddes. For det tredje hadde jeg gjort noe teit mot et par muskler i leggene så føttene mine var helt føkka. Så da gikk jeg opp på rommet og pakka resten av tinga mine før jeg la meg. Mirnesa kom in og skravla litt. Jeg var litt våken og litt borte. Koselig det.

 

Søndag - Verste avreisedagen:'(

Jeg våkna med et brak og så på klokka. Kvart over 9! Men jeg skal jo reise nå! tenkte jeg fortvila og heiv på meg klærne i en fart. Men så så jeg på klokka og så hvor lang tid jeg hadde brukt. Da var den bare ti over halv 9 :p hehe. Så jeg hadde god tid. Prata litt med Aina og sa hadet til henne, før jeg labbet ut døra med trillebaggen etter meg. Hadde så lite lyst til å reise! Møtte Eli som gav meg et glass apelsinjuice siden jeg ikke orka å spise. Snille damen :) Så var tiden kommet. Hadeklemmer, gråt og tenners gnissel før jeg satte meg inn i bilen med Marius og Roy Arne og kjørte i vei mot Gardermoen. Sov mesteparten av turen. Da vi hadde sjekka inn tuslet vi til en kafe og spiste baguette og vafler. Kjempedigg. Ble med en liten tur på kontoret til Roy Arne som jobber på Gardermoen og så tusla vi til gaten. På flyet var jeg helt borte. Det stod en asistansedame utfor flyet da vi kom frem. Ho fant bagasjen vår og fulgte oss til taxistedet. Så nå sitter jeg her og smiler, full av gode minner og ønsker at jeg kunne skru tida tilbake gang på gang. Jeg vet. Jeg er sentimental. Men slike uker som denne er slike en aldri kan få nok av. Jeg har lært så mye, både når det gjelder skriving, mellommenneskelige relasjoner, aksept, forskjeller, og masse mer! Det er ikke en mulighet en får hver dag. Eller, jo det er det vel, forsåvidt. Men dette var toppen av kransekaka. Takk for en superschpa, leir alle sammen!
--
Signature

Christina Dybdal-Holthe
E-post: tinti84@gmail.com